Informasjonskanaler

Verdensveven er informasjonskanal nr.1. Lurer jeg på noe er det alltid svar der ute et eller annet sted, enten det gjelder prosedyrer rundt flåttbitt, oppskrifter på gourmetmat eller kartsøk. Det er til datamaskinen jeg går. Jeg leser nyheter, blogger og nettsider, surfer rundt og henter inn informasjon. Det er ikke så lenge siden jeg jeg anså meg selv til å være en med dataskrekk, mens jeg nå er i motsatt ende og bruker Macen til det meste. Telefonkatalogen har vi avbestilt, Posten bruker jeg knapt og på postkassen står merket med "Reklame, nei takk!". Ennå går diskusjonen om vi også skal si opp de to avisene vi abonnerer på. Men her setter jeg foten ned. Avisene må jeg ha, i hendene med sverte på fingrene og skarp lukt i nesen!

Sesongens første...

...SNØ!

Kullsviertro

Jeg har lært meg et nytt, hendig begrep: Kullsviertro.
I utgangspunktet er det et noe negativt ladd begrep som stammer fra en oppfatning om at kullbrennere/sviere i eldre tid hadde en uselvstendig, blind, naiv og enkel guds- og autoritetstro.
Men dersom en bruker det på en positiv måte uttrykker det en urokkelig tro på en sak, en fast overbevisning om det en holder på med.
Jeg er heldig å ha det både i jobbsammenheng og privat. Det en eier med hjerte genererer energi og arbeidsglede. Jeg er avhengig av å tro på det jeg gjør. Jeg vil heller brenne og bli beskyld for å være enkel og naiv enn å miste troen og håpet. Store ord på en tirsdag, men godt å få skrevet ned når frimodigheten glipper.
"Let´s go, girl!"

Første vinterdag

En time ekstra i dag, nå er det vintertid. Ute pøser det, regnet pisker mot ruten og der er ingen tegn til kuldegrader. Et kikk innom fotoarkivet fra tidligere år gir meg en pekepinn på hva vi har i vente. Hver årstid har sitt særpreg. Jeg liker ruskete mørke innekvelder med fyr på peisen og stearinlys i huset. - Eller sene turer under klare stjernehimler med frisk, isende vinterluft.
Tiden går ikke, den kommer.

Definisjon av kreativitet

Kreativitet er å se det samme som alle andre for så å tenke noe annet.

Homo ludens

Det lekende menneske, den kreative innstillingen til livet håper jeg alltid jeg får ha med meg. Livet får mange flere farger når en våger å ta sjanser, dumme seg ut og prøve noe nytt. Dagens foto er et eksempel på det. Ser du hva det er?



Det er et resultatet etter en heller lang og kjedelig biltur som plutselig ble spennede og interessant ved hjelp av et fotoapparat og mange...
tunneler.

Mona Lisa m.m.

Denne er verd å se på, en liten reise gjennom moderne kunsthistorie.Picasso, Gauguin, VanGogh og til og med vår egen Munch er representert.

Hyllest

Ingen familie har så flotte "hosser" som vår. Ingen er like og alle er nøye satt sammen i alle regnbuens farger. For uinnvidde kan jeg oversette ordet hosser til raggsokker. De er av den hjemmestrikkede sorten i god, gammel håndverktradisjon. Hossene brukes overalt og er fast innslag i kofferten - uansett reisemål. De har vært i Portugal, London, Italia, Sveits, St.Petersburg and you name it...
Luksusen er tre på seg et par stripete ullsokker før en kryper under dyna eller når en kommer hjem etter endt arbeidsdag. Ennå klarer jeg å holde de unna jobbarenaen, og synes det var litt vel i overkant da jeg såg ektefellen min med medbrakte ragger på fest hos venner.
Mesteren og den kreative hjernen bak fenomenet er svigermor. Hun forsyner alle sine etterkommere med ullsokker. Store og små har nærmest utviklet et avhengighetsforhold til disse små kroppsvarmerne. Takk for all omsorg - de varmer!

Minnebank

I dag har jeg varmet meg på sommerminner. Familien hadde en treukers biltur med Italia som utgangspunkt. Slike opplevelser er med å styrke fellesskapet innad. Felles minnebank er godt "lim".
Jeg tok i overkant av 2000 foto og fikk prøvd ut kameraet skikkelig. Fra dataskjermen lyser det nå brune, fornøyde unger, spennende arkitektur, vakre landskap og utsnitt. Fotoene i dette innlegget er tatt i byen Sirmione. Etter en rusletur i festningsverket som vrimlet av turister i en dirrende hete, var det bare å rusle ned til strand for å bade i rent (!) ferskvann i Gardasjøen

Fordi vi trenger å le...

Vågestykke

Det begynner å bli en vane nå - å skrive blogg og å være synlig. Internett gir innsyn i min lille verden og det er både fascinerende og skremmende. Spørsmål og motforestillingene mot en slik åpenhet står i kø i mitt gammmeldagse hode. Jeg er opplært til å prestere, men i lukkede fora. Det kan være tøft nok, men gir en viss form for kontroll. Med denne bloggen kan i teorien hvem som helst finne mer ut om meg og mitt uten at jeg vet det. Selv om få leser/vet om bloggen så har jeg likevel lagt meg ut "for hogg". Så lenge ingen har kommentert innleggene mine, leverer jeg ennå inn i et tomt ingemannsland på den digitale arenaen.
Men ubehaget balanseres med en god følelse av å uttrykke seg. Versågod, her er jeg - take it or leave it. Det er også en grei innstilling til meg og mitt og gir stor frimodighet til å publisere. Jeg leser jo selv med stor iver interessante blogger og gleder meg over at mennesker er villig til å dele sine liv med oss andre. Samtidig er jeg forundret over at de våger å være så åpne...
Ungdommene jeg jobber med har mye færre sperrer i møte med verdensveven. De koser seg med fotoblogging og skriver gjerne vurderinger og kommentater. Jeg prøver å lære av det, samtidig som det er mitt ansvar å få inn nettvett og personvernregler i hodene deres.
Der ligger ikke min utfordring - snarere tvert imot. Det gjelder å få mot til å våge å være synlig.

Definitivt høst

Dagene går, temperaturen synker og det er forfall i hagen. Ennå lyser det glade farger, men det brune og grå blir mer og mer framtredende. Sommeren er langt borte. Da er det godt å ha en minnebank å ty til der en kan hente fram varme og eksotiske feriereiser.

Lørdagsfred

Tidlig formiddag, helg, stille i huset og regntungt ute. Hverdagens press er tilbakelagt og jeg har lært noe nytt denne uken også. Det er en god følelse. Det er så mye spennende å sette seg inn i, spesielt i den digitale verden. Jeg kjenner at jeg ennå gleder meg til å lære mer!
Jeg og pusen har avsluttet en hektisk lekeøkt på hans premisser. Det vil si at jeg er byttet (ved hjelp av et gult sugerør av alle ting) og han jakter, klatrer, fanger, henter og tygger. Nå er det "slapp av-tid" og avislesing.

Sol og regn

Ta imot mørket,
i det ligg skattar gøymde.
Betre vart ikke dagen
om alltid du frå han drøymde.

La livet visa deg alle sider.
Lev sjølv om alt er svart.
Det lyse fekk ingen hensikt
om alt rundt omkring deg var bjart.

Tru at du gjennom smerte,
på underleg vis kan læra,
å finna di eiga kjelde
som einast gjev kraft til å bæra.

Kunst og teknologi

Det er bare helt fantastisk når kreativitet og teknologi smelter sammen til en enhet. Dette kunstprosjektet fra Theo Janssen er utrolig og vakkert! Se og nyt, og glem reklamesnutten i for- og bakkant.

Inntrykk på hjemveien

... og så reiste vi hjem igjen, gjennom deler av vårt vakre vestland. Skyene hang regntunge inni fjordene og fossene var frådende av veldige vannmasser. Motiv overalt for en ivrig amatør.

Høststemning

En annen måte å bruke epler på

Varm eplepai med is, det er godt det!
Spesielt kjekt er det når jeg får hjelp med baksten av eldstemann, og paien fortæres sammen med gode venner.

Eplefangst

Det er ikke til å komme bort fra, en høsttur til Hardanger innebefatter alltid epler. I år fikk vi lov å plukke eplene på de gamle frukttrærne ved hytta. Eplene her er ikke tynnet og derfor så små at de stort sett detter ned på bakken. Men en ting er de supre til - råsaft! Vi ristet ned på en presenning. Epleskurene var voldsomme til tider. Alle fikk en "Newton", et eple eller to, i knollen under innhøstingen. Jobben resulterte i 9 fulle kasser som en kar presset for oss. Av det fikk vi 90 liter fersk, smakfull eplesaft.


Det vi ikke brukte var sauene lykklige av å få smake på. De tuslet rundt oss og forsynte seg av nedfallsfrukten.

Sauer er ålreite dyr

Her er en av ingrediensene fra hyttelivet vårt. Denne gjengen gresser rundt oss og fyller dagene med breking, bjelleklang og sauelort. Barna synes de er herlige lekekamerater og bruker tid på å finne askeløv, epler og godt gress. En av sauene er ekstra sosial og godtar det meste.

Tur på høyfjellet

Ingenting kan måle seg med en frisk fjelltur med utsikt over Hardangerfjorden. Området har mange løyper merket av Turistforeningen, og vi er ivrige brukere når vi er her på ferie. Under tregrensen stråler det gule høstløvet og lenger oppe er det små vekster i orange og knall rødt. Høsten er en vakker tid!

Et lite stykke Norge

Det følger en del eksotiske oppgaver med når en har hytte på slektens gårdsbruk. Dagens gjøremål var å fore kalvene på utbeite med mjøl. Dyrene var lettere stresset av de fremmede som kom. Men vi fikk tilslutt kontakt med dyrene og gitt dem godsakene.

Høstferie

Travle dager har blitt erstattet med friluftsliv og hyttegleder. Vi nyter dagene i Hardanger, surfer på bryggas trådløse nettverk og plukker epler som skal presses til eplejuice. Flere foto kommer.

"a world of folk"

Utstillingslokalene i gamle industribygg skapte en god ramme. Lyset fra skrå takvinduer fyllte lokalene. Helen og Hards trehus passet perfekt inn og fremhevet alle de vakre arbeidene - det beste jeg har sett på lenge!

Fragmenter

Fra utstillingen "a world of folk", Stavanger 2008