Dagene er korte. Selv om solen har snudd, er det ennå få timer lys i forhold til mørke.
Det er ingen hindring for å komme seg ut. I ettermiddag gikk vi ut mens solen seig i havet. Turen gikk opp til fjellene slik at vi fikk strekke øynene over det flate landskapet under oss - helt ut til sjøen. Himlen hadde masse farger mens solen forsvant. Stille, ingen vind, glitrende frost på bakkene, mørket senket seg mer og mer. Venus viste seg først på nattehimmelen før en myriade av stjerne dukket opp. Karlsvogna med Nordstjernen var lette å gjenkjenne. Tilslutt kunne vi knapt skimte hvor vi satte føttene. Da tok vi hverandre i hendene og gikk støtt sammen. Vi returnerte under stjernehimmelen etter to timer og var sikre på at dette kommer vi aldri til å glemme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar