Det er godt å ha engasjerte og kunnskapsrike kolleger. De har fortalt meg andre måter å lage HDR-bilder på. En kan også gjøre noe av det samme i Photoshop, se oppskriften nedenfor. Jeg klarte ikke å endre så mye på kontrastene i Photoshop som i Photomatix Pro, men det har kanskje mer med mitt kunnskapsnivå å gjøre. Innspill her mottas med takk. :)
Jeg har lekt litt i kveld med HDR ("High Dynamic Range" ) i programmet Photomatix Pro. Teknikker går ut på å utnytte et større toneomfang enn hva du klarer å fange med en, og bare en, eksponering. Her har jeg koblet sammen fire ulike eksponeringer: Alle fotoene har lik blender, men de er tatt med fire ulike lukkertider. Se hvor spennende klinkekulen blir når en får med alle nyanser.
Søndag og ruskevær, da er det perfekt å reise ut for å se og høre de frådende bølgene. Jeg reiste ut med kamera og tre små fotoassistenter. Vel framme ved den lille havnen hørte vi drønnet fra havet alt før vi gikk ut av bilen. Saltråk, regn og bitende kald vind hindret ikke at ungene hylte av fryd hver gang de enorme bølgene brøt over moloen. Vi vestlendinger er vant til horisontalt vær. "Konvoi", skulptur i landskap av Elisabeth Jarstø fra 1999 var et spennende supplement.
I dag fikk jeg bare knipset noen få foto før kvelden kom og stjal lyset ute. Hagen er brun og trist i disse dager. Men regndråpene på to blad på hagebordet glitret fint i de siste solstrålene. De ble dagens motiv.
Kameraet i den nye iPhonen min har bare to megapiksler, men er absolutt brukbart om en skulle ha glemt andre kamera hjemme. Fotoene får en egen stemning, de ser ut som om de er behandlet med filter i Photoshop. Med sin grove oppløsning minner fotografiene om maleri. Trykk på fotoene i dette innlegget for å se de i større format, så ser du bedre hvilken kvalitet de har.
Kl.16.00, på vei hjem fra jobb, vrengte jeg bilen inn til siden og hoppet ut. Solen i horisonten og et islagt, vått og speilblankt vann samt kveldsdis skapte en eventyraktig stemning. Regel nr.1 - jeg skal alltid ha fotoutstyr i en eller annen variant hvor jeg går. Det lønner seg.
Et år har gått siden vi fikk en liten stripete pus i hus. Foto er en god måte å dokumentere utviklingen på. - Fra nusselig, myk pelsdott med kort hale til vaktsom jakttiger med halsbånd. Dyr er sunt!
Husker du polaroidfotoene? De store, klumpete kameraene med den rare snurrelyden var en magisk maskin. Fotoene var som regel både uklare og brune. Nederst var det et hendig hvitt felt der en kunne skrive info med kulepenn - blå. Som liten var det en opplevelse å bli tatt bilde av med et slikt kamera og se seg selv etterpå - med en gang! I vår digitale virkelighet er det en selvfølge at foto en tar kan ses umiddelbart.
Fossfotoet er tatt med lang lukkertid (8"). Flammene har jeg fanget ved hjelp av det motsatte for å fryse bevegelsen - kort lukkertid (1/800). TV (Timevalue) lukkertiden på apparatet er kjekk å eksperimentere med.
Dette innlegget er viet kulturskolen i kommunen jeg bor i. Alle barna mine er på ulike måter engasjert og det er jeg svært glad for. De får utvikle sine kunstneriske evner innen sang, musikk og kunst. Spilleoppdrag, konserter og utstillinger er en selvfølge og lærer dem å bidra og stå foran en forsamling. Rett før jul var vi på rytmisk guttekonsert preget av samspill og høy lyd, via sangaften med sarte jentestemmer og til pianokonsert med minstemann som har spilt et halv år. Alle var fornøyde, ikke minst vi stolte foreldre.
Videoopptaket er tatt opp med den gamle mobiltelefonen min og er av litt eldre dato. Men det illustrerer innholdet i innlegget på en grei måte. Dessuten har jeg med dette lært å legge ut videoer på bloggen min også. :)
Det hadde snødd litt i natt og det gryende dagslyset var mørkt og truende. Inspirert dro jeg avsted tidlig om morgenen for å eksperimentere med lukkertid og blenderåpning. Vann er fortreffelig å teste på. Med lang lukkertid fikk jeg fram bevegelsen i fossen. Stativ måtte til når jeg hadde flere sekunders eksponeringstid. Selv om det var iskaldt ble jeg helt oppslukt av arbeidet. Jeg glemte tiden og sanset meg først når fingrene verket av kulde og nesen rant. Varme klær, votter og lommeplagg er et "must" når en fotograferer i minusgrader! - Herlig avkobling før jeg måtte hjem til husarbeidet. Flere foto følger, og nå regner det ute...
Boston Globe hadde en artikkel i juni 2007 med følgende spørsmålstilling: Hvilken generasjon tilhører du?
Har du din egen web-side? (1 poeng) Har du laget web-side for andre (2 poeng) Sender du e-post til venner? (1 poeng) Tekster du dine venner? (2 poeng) Ser du videoer på YouTube? (1 poeng) Remikser du videofiler fra Internett? (2 poeng) Har du betalt for å laste ned musikk fra Internett? (1 poeng) Vet du hvor du kan laste ned gratis (illegal) musikk fra nettet? (2 poeng) Blogger du av profesjonelle grunner? (1 poeng) Blogger du for å skrive en on-line dagbok? (2 poeng) Har du besøkt MySpace minst 5 ganger? (1 poeng) Kommuniserer du med venner på Facebook? (2 poeng) Bruker du e-post for å kommunisere med dine foreldre? (1 poeng) Tekster du for å kommunisere med dine foreldre? (2 poeng) Tar du bilder med mobilen? (1 poeng) Deler du bilder fra mobilen med dine venner? (2 poeng).
Ja, jeg har konto på Facebook. Det tok litt tid før jeg laget en profil. Jeg var redd for å sitte enda mer foran skjermen enn jeg allerede gjorde. Den bekymringen var ubegrunnet. For meg er Facebook et sted jeg stikker innom, omtrent på linje med en blogg jeg liker. Hovedhensikten var å få kunnskap om hva som gjør at elevene mine er så hekta på denne tjenesten, og rettelede dem i bruk av nettvett og personvern. Det har vært svært nyttig. Nå kan jeg uttale meg i forhold til elevene om en arena som jeg selv er en del av. Det gir en helt annen tyngde enn å sitte utenfor å tro at alt der inne er så skummelt. Hvis du trenger et påskudd for å sette igang, så skal du vite at store kulturpersonligheter bruker tjenesten aktivt. Selv Paulo Coelho er på Facebook. Han er stor tilhenger av delekulturen som finnes på nettet og legger selv ut tekster og bøker gratis. Se hva han sier om Facebook:
Dagens tur gikk ut til et av fyrene ute ved kysten. Her hadde Christian Sunde laget en installasjon i samarbeid med nesten 400 elever fra ungdomsskolene i nærheten i kunstprosjektet "On the edge". Det var en humoristisk samlig av hoder med lys i som skuet nordover til neste fyr. Der kikker to mektige hoder tilbake. Hodesamlingen bærer preg av å hatt kontakt med enorme naturkrefter, men de fleste stod ennå i stram givakt mot havet.
